:07:02
- Når gjorde du det?
- Like før David kom.
:07:06
- Så du visste at det ville lykkes?
- Ja, jeg gjør ingenting halvt.
:07:12
Jeg har alltid ønsket meg kunstnerisk
talent. Mord kan også være kunst.
:07:18
Evnen til å drepe kan være like så
tilfredsstillende som det å skape.
:07:23
Er du klar over at vi gjorde akkurat
som vi planla? Og intet gikk galt.
:07:31
Det var perfekt. Det fullendte mord.
:07:35
Vi myrdet for spenningens
og selve mordets skyld.
:07:40
Vi er i sannhet i live.
Ikke engang champagne er godt nok.
:07:45
Du er vel ikke redd nå lenger?
Du og jeg kan ikke være det.
:07:51
Det er forskjellen på oss og vanlige
mennesker. De bare prater om det.
:07:56
Ingen begår mord for eksperimentets
skyld. Ingen bortsett fra oss.
:08:03
Du er ikke redd lenger, vel?
Ikke engang for meg?
:08:10
- Nei.
- Det er bra.
:08:13
Du bare forbløffet meg,
som vanlig.
:08:17
Det er enda bedre.
:08:21
For David... hvem ellers.
:08:31
Brandon, hva følte du?
Mens vi gjorde det.
:08:37
Jeg vet ikke. Jeg kan ikke huske
at jeg følte noe som helst.
:08:44
Inntil kroppen hans ble slapp,
og jeg visste at det var slutt.
:08:50
- Og hva da?
- Da følte jeg meg utrolig oppstemt.
:08:57
Hva følte du?