:08:03
Du er ikke redd lenger, vel?
Ikke engang for meg?
:08:10
- Nei.
- Det er bra.
:08:13
Du bare forbløffet meg,
som vanlig.
:08:17
Det er enda bedre.
:08:21
For David... hvem ellers.
:08:31
Brandon, hva følte du?
Mens vi gjorde det.
:08:37
Jeg vet ikke. Jeg kan ikke huske
at jeg følte noe som helst.
:08:44
Inntil kroppen hans ble slapp,
og jeg visste at det var slutt.
:08:50
- Og hva da?
- Da følte jeg meg utrolig oppstemt.
:08:57
Hva følte du?
:09:05
Synes du ikke
at denne festen er malplassert?
:09:07
Nei. Den er prikken over i-en.
Kunstnerens signatur.
:09:12
Ikke å holde den
ville være som...
:09:15
Å male bildet
og ikke henge det opp?
:09:18
Kanskje ikke den rette måten
å uttrykke det på.
:09:22
- Dette selskapet blir spennende.
- Med de menneskene?
:09:27
Kentleys er ganske visst kjedelige,
men vi var nødt til å be dem.
:09:32
- De er tross alt Davids foreldre.
- Det gjør det ikke lettere.
:09:38
Janet får nok myket dem opp.
Hun gjør alt for å få klørne i David.
:09:45
Noe sier meg at det ikke
vil lykkes. Hva sier du?
:09:50
- Noe sier meg det samme.
- Da kan hun gå tilbake til Kenneth.
:09:55
Innrøm at det var omtenksomt
av meg i betraktning av...