:02:04
Spartanerne er knapt mennesker.
De har nattesyn som katter.
:02:09
Dette er ikke et svar.
Jeg er omringet av inkompetente dårer.
:02:14
Frykt, panikk, uorden.
:02:16
Hvordan kan dette skje med hæren
som skulle erobre verden?
:02:20
Panikken begynte blant
de innrullerte slavene.
:02:22
Innen dagen er omme,
er orden gjenopprettet.
:02:26
Men denne dagen er tapt allerede.
Og spartanerne er fortsatt i passet.
:02:32
Ved middag i morgen,
skal hver enkelt av dem utslettes.
:02:37
Ellers vil dere alle miste livet.
:02:40
Forlat meg.
:02:43
De dreper kvinnene våre.
:03:17
- Du er en spartaner igjen.
- Leonidas tok meg inn i hæren igjen.
:03:21
- Du må ha gjort noe vidunderlig.
- Bare hva enhver spartaner ville gjort.
:03:25
- Hvordan går det?
- Feberen er borte.
:03:28
Gamle Toris ga meg en skål med urter.
Hun er så snill.
:03:32
Jeg kan se på deg igjen.
Jeg skjemmes ikke av meg selv lenger.
:03:35
Jeg har aldri skjemt meg over deg.
Du har alltid vært en god soldat.
:03:41
- Men...
- Ja?
:03:43
Jeg har sett på Samos og Toris.
De er snille og enkle mennesker.
:03:48
De vet ingenting om heder og ære.
:03:51
Men Toris vet at hver kveld
vil mannen sove ved siden av henne.
:03:55
De lever for hverandre. De skader ingen.
:03:59
Er det en forbrytelse å ville leve i fred?