1:57:14
- Beholdt De den alle de årene?
- Hvorfor ikke?
1:57:17
Den kunne jo ha oppklart guttens opphav.
1:57:21
- Hans identitet, hans navn.
- Han hadde intet navn.
1:57:25
De skulle vist den til myndighetene.
De skulle skamme Dem.
1:57:30
Hvordan våger De!
Jeg kom for å hjelpe Dem.
1:57:34
- De kommer av rent begjær.
- Hvis den ikke er konas...
1:57:41
Her er belønning, ta den.
Mrs Bedwin, vis dem ut.
1:57:45
Maken til takknemlighet!
1:57:50
Jeg håper ikke dette
går utover min stilling?
1:57:54
- Det håper jeg det gjør.
- Men det var mrs Bumble.
1:57:59
Etter loven er De mest ansvarlig.
Hun skal adlyde Dem.
1:58:05
Da er loven bare tull.
Loven må være ungkar.
1:58:11
Og jeg håper den blir klokere
av erfaring. Av erfaring!
1:58:26
Sir, medaljongen... Jeg så ikke riktig.
1:58:30
Jeg kjente den igjen straks.
Jeg ga den til Emily på 18-årsdagen.
1:58:35
Det var altså ikke bare forsmåingen
som fikk henne til å rømme?
1:58:41
Hun må selv ha funnet veien til
fattiggården og nedkommet der.