:23:02
Det er nok stor forferdelse
blant de ''gruppiene''.
:23:04
Heter det ikke ''groupier''?
:23:06
Vet ikke, ''groupier, gruppier''...
:23:10
Vær ærlig,
det har ikke bare vært min skyld.
:23:13
Jeg vet det. De overveldet deg hele tiden.
:23:17
Det var litt din skyld også.
:23:19
Du og de romkameratene dine
som flyttet inn og ut stadig vekk.
:23:23
Jeg visste ikke at de var
en slik prøvelse for deg.
:23:26
En prøvelse? Jeg nøt det.
:23:28
Du og jeg foran peisen...
:23:31
og en eller annen berte som satt der
i badekåpe og spiste kjeks.
:23:37
Og hun med sanktbernhardshunden?
:23:39
Hun tok kaka. Og nok med plass.
:23:42
Og hun andre som hadde fløytetimer.
:23:44
Ja, det var kanskje ikke så lett for deg.
:23:52
Jeg kommer på tusen grunner
for at vi burde prøve igjen.
:24:04
Jeg har millioner av ting å gjøre.
:24:07
Hva synes du?
:24:08
Har du lyst å prøve igjen,
helt fra begynnelsen?
:24:15
-Hva skal jeg gjøre med deg?
-Masse.
:24:21
Hei. Unnskyld.
:24:24
Hei.
:24:26
-Du har møtt Anjelica, min...
-Romkamerat. Ja.
:24:30
Jeg kjører inn til Carmel
for å kjøpe rengjøringsmiddel.
:24:34
Du finner det under vasken.
:24:36
Ok.
:24:38
Huset burde hatt svingdør.
:24:40
Faren min etterlot meg huset,
men også gjelda.
:24:44
Jeg klarer ikke regningene alene,
og de fleste jenter takler ikke isolasjonen.
:24:48
-Det er langt fra byen.
-Jeg vet det.
:24:51
Jeg må tilbake til jobben.
:24:56
-Takk.
-Er det alt, ''takk''?