:16:06
Klare.
:16:13
DET SKOTSKE HØYLAND 1920
:16:43
Han er kanskje din beste venn, Sandy,
men han er min beste bror.
:16:47
Jeg tenker på ham
og ikke ditt velsignede friidrettslag.
:16:51
Hans hjerte har bestemt
seg for å følge Faderen i misjonen.
:16:54
Tror du ikke han er travel
nok uten å begynne å kappløpe igjen?
:16:57
Han er rask, Jennie.
Du har sett ham med en ball i hendene.
:17:00
Jeg har sett ham
med en Bibel i hendene.
:17:02
Og jeg vet
hva som er det viktigste.
:17:04
Du kan ikke nekte ham sjansen.
:17:06
Få ham på banen,
og jeg sier deg...
:17:09
Ikke si meg, Sandy.
Jeg vil ikke høre.
:17:11
Eric er spesiell for meg. Verdifull.
:17:13
Jeg vil ikke at hans misjonsarbeid skal
spoleres med alt det snakket om løping.
:17:26
Der, ja. Bra utført.
:17:36
Mine damer og herrer,
:17:38
et av vederlagene for
å oppnå en viss berømmelse,
:17:42
om enn bare som en rugbyspiller,
:17:44
er at du noen ganger
blir bedt om å gi bort ting.
:17:49
Det sies ofte
at det er bedre å gi enn å motta.
:17:51
La meg si dere -
:17:53
uttrykket av glede på
de små guttenes ansikter
:17:56
var verdt ti av de tinnpokalene som samler
støv på skjenken min i Edinburgh.