:17:00
Jeg har sett ham
med en Bibel i hendene.
:17:02
Og jeg vet
hva som er det viktigste.
:17:04
Du kan ikke nekte ham sjansen.
:17:06
Få ham på banen,
og jeg sier deg...
:17:09
Ikke si meg, Sandy.
Jeg vil ikke høre.
:17:11
Eric er spesiell for meg. Verdifull.
:17:13
Jeg vil ikke at hans misjonsarbeid skal
spoleres med alt det snakket om løping.
:17:26
Der, ja. Bra utført.
:17:36
Mine damer og herrer,
:17:38
et av vederlagene for
å oppnå en viss berømmelse,
:17:42
om enn bare som en rugbyspiller,
:17:44
er at du noen ganger
blir bedt om å gi bort ting.
:17:49
Det sies ofte
at det er bedre å gi enn å motta.
:17:51
La meg si dere -
:17:53
uttrykket av glede på
de små guttenes ansikter
:17:56
var verdt ti av de tinnpokalene som samler
støv på skjenken min i Edinburgh.
:18:02
Da vi var i Kina,
snakket min far her
:18:04
alltid poetisk om sitt
lille hjem i fjelldalen.
:18:09
Men etter å selv ha
blitt født på Orienten,
:18:11
som mine brødre og søstre her,
:18:14
hadde jeg en naturlig vantro.
:18:17
Men nårjeg ser meg rundt nå -
:18:19
på lyngen på heiene -
:18:23
så kan jeg se at han hadde rett.
:18:25
Det er helt spesielt.
:18:31
Mange takk for
å ønske oss velkommen hjem.
:18:33
Og mange takk
:18:35
for å minne meg på atjeg er,
og fortsatt vil være mens jeg puster,
:18:40
en skotte.
:18:46
Mr. Borgermester, sir.
:18:48
Før du lar Eric her gå...
:18:51
Er det ikke sant at
hovedkonkurransen ennå ikke er løpt?
:18:57
Det åpne mesterskap på 200 meter.
:18:59
Det er den siste hendelsen
i denne samlingen, etter tradisjonen.