:11:00
En enkel telefonoppringning.
:11:03
Neste dag hørte han fremdeles ordene:
:11:05
"Tarvelig, råtten løgnhals".
:11:08
-Er vi klare, Campbell?
-Jeg stikker.
:11:11
Vent litt.
:11:13
Hvor er mor?
:11:16
Hun gråter på trimsykkelen.
:11:21
"Gråter på trimsykkelen".
:11:24
Som så mange menn før ham, -
:11:26
- kunne Sherman ikke motstå kvinnetårer.
:11:29
Hun vil ikke kysse meg -
:11:31
- fordi jeg er helt våt.
:11:33
Campbell, kom og gi mor et kyss.
:11:52
Hvorfor kunne han ikke si:
:11:54
"Jeg elsker deg fremdeles".
:11:57
"Jeg elsker vår datter, vårt hjem, vårt liv".
:12:00
"Menjeg er en Universets Herre".
:12:03
"Jeg fortjener mer".
:12:14
Som de få andre privilegerte.
:12:16
Hvor mange av dem,
i Wall Street? Toppen 400.
:12:20
For disse menn, Universets Herrer, -
:12:23
- og Sherman var en av dem, -
:12:25
- fantes det overhodet ingen grenser.
:12:34
Hei, dette er 555 8771.
:12:38
Les inn en beskjed, så ringerjeg tilbake.
:12:42
Maria, jeg har ringt deg i dagevis.
:12:44
Ring meg på kontoret.
:12:46
Gene, fra London.
:12:48
-Kom igjen!
-Ro deg ned, Rawlie.
:12:50
Ikke hiss deg opp.
:12:53
Rolig, kald, metodisk.
:12:56
Tap ikke fatningen for
noen hundre millioners skyld.
:12:59
Herregud, du må være laget av is.