:29:03
Jeg vil nødig gi ham til purken.
:29:07
Hvis ikke vi gjør det, dør han.
Han tryglet meg om det.
:29:12
Da får vi heller gjøre det.
Siden han selv ba om det.
:29:18
- Han vet ikke noe om oss.
- Han vet litt om meg.
:29:25
Du sa vel ikke hva du heter?
:29:29
Fornavnet, og hvor jeg er fra.
:29:32
Hvorfor det?
:29:34
Jeg sa hvor jeg kom fra for noen
dager siden. Vi pratet bare sammen.
:29:40
Du måtte da ikke oppgi navnet ditt.
:29:43
Han spurte.
:29:46
Vi hadde unnsluppet purken.
Han var truffet.
:29:49
Det var min skyld at han ble skutt.
:29:53
Han er rene blodkaka.
Han skriker.
:29:57
Jeg trodde han ville dø på stedet.
Jeg prøver å trøste ham.
:30:03
Det skal nok gå bra, sier jeg.
Jeg skal ta meg av ham.
:30:08
Og så spurte han hva jeg het.
:30:11
Han holdt på å dø i armene mine.
Hva skulle jeg gjøre?
:30:17
Si: "Beklager, men den slags
kan jeg ikke fortelle deg?"
:30:22
"Det er imot reglene?
Jeg stoler ikke nok på deg?"
:30:28
Det burde jeg nok gjort, men jeg
kunne ikke. Faen ta deg og Joe!
:30:34
Det var nok en vakker scene.
:30:37
- Kjenner purken på hjemstedet deg?
- Ja.
:30:41
Da er det opplagt.
Jeg tenkte på risikoen.
:30:44
Han kjenner navnet ditt, hjembyen,
utseendet og spesialfeltet ditt.
:30:48
De trenger ikke
å vise ham mange bilder.
:30:52
Fortalte du mer
som kan lette arbeidet deres?
:30:55
Må jeg gjenta at du skal kutte ut?
:30:59
- Vi kjører ham ikke på sykehuset.
- Da dør han.