1:12:01
OK.
1:12:03
Bare OK?
1:12:06
Han var trolig en Casanova
sammenlignet med stakkars Winston.
1:12:10
- Hva var i veien med Winston?
- Åh, kjære.
1:12:12
Winstons idé om forspill var
"Effie, hold deg fast."
1:12:19
Det var Daniels spontanitet og energi
jeg forelsket meg i.
1:12:23
Virkelig?
1:12:24
Alle andre jeg kjente
var så organiserte, så planlagte.
1:12:29
Som meg, tenker jeg.
1:12:31
Men Daniel var så vidunderlig annerledes.
Og morsom. Han fikk meg alltid til å le.
1:12:36
Jeg sier alltid:
nøkkelen til et solid ekteskap er latter.
1:12:40
Men etter noen få år
sluttet alt å være morsomt.
1:12:44
- Hvorfor?
- Jeg jobbet hele tiden.
1:12:48
Og han var alltid mellom jobber.
Jeg så nesten aldri barna.
1:12:52
Hvis jeg kom hjem tidlig for å være
med dem, ville noe gå galt.
1:12:55
Huset ville være i kaos
og jeg måtte rydde opp.
1:13:00
Han visste det aldri, men mange
netter... gråt jeg meg selv i søvn.
1:13:06
Virkelig?
1:13:10
Sannheten er at jeg ikke likte meg selv
da jeg var med ham.
1:13:14
Jeg ble til denne forferdelige personen.
1:13:17
Jeg ville ikke at barna mine skulle
vokse opp med en slik mor.
1:13:22
Når jeg ikke er med Daniel er jeg bedre.
1:13:26
Og... jeg er sikker på at han er bedre
når han ikke er med meg.
1:13:31
Vel, du...
1:13:34
Jeg mener...
Sa du noensinne noe til ham, kjære?
1:13:40
Daniel likte aldri
å snakke om noe alvorlig.
1:13:49
Jeg pleide tenke at Daniel kunne
gjøre alt. Unntatt være alvorlig.
1:13:55
Men så var jeg alvorlig nok for alle.