1:05:02
Jeg kan ikke.
1:05:05
Vi er alle Guds verktøy,
om vi vil eller ikke.
1:05:08
Vi må bare beholde troen.
1:05:10
Selv om jeg noen ganger
syns det er vanskelig.
1:05:14
Vi mislykkes alle i troen.
1:05:16
Derfor må vi spise,
drikke og elske livet.
1:05:21
Som konge kan du
få tusen gårdsjenter.
1:05:25
Porthos! Du misforstår!
1:05:27
Hva da?
1:05:28
Phillippe har rett.
1:05:30
Vi har ikke gitt ham noen grunn
1:05:33
til å gjøre det.
1:05:35
Jeg forstår din grunn, Athos.
1:05:37
Gjør du?
1:05:39
Porthos fortalte om din sønn.
1:05:44
Tror du det er min grunn?
1:05:49
Ja, Raoul er grunnen,
men ikke slik du tror.
1:05:54
En gang trodde vi alle
1:05:56
på å tjene noe som var
større enn oss selv.
1:06:00
Aramis hadde troen.
1:06:02
Porthos, sin livslyst.
1:06:05
D'Artagnan, plikttroskapen.
1:06:07
Og jeg hadde Raoul.
1:06:09
Men vi hadde en felles drøm -
1:06:12
at vi en dag ville
kunne tjene en konge,
1:06:15
som var tronen verdig.
1:06:18
Det var det vi drømte om,
1:06:21
det vi blødde for,
1:06:24
det vi har ventet hele
våre liv på å se.
1:06:27
Jeg lærte Raoul
å tro på den drømmen.
1:06:32
Og nå er min sønn død.
1:06:37
Så jeg er her for å finne ut
1:06:39
om hans liv var til ingen nytte.
1:06:42
Og du er den eneste
som kan svare på det.