:45:02
I tilbakeblikk må Gregory ha
visst om Candy og meg.
:45:06
Det gjorde ham sikkert enda galere.
:45:09
Det skumle var at jeg var blitt
fornuftens stemme på laget.
:45:15
Gregory og distriktssjefen satte
press på Warris' revisor Gorbeck.
:45:22
De fleste revisorer er i trøbbel med
skatteetaten, så Gorbeck hjalp til.
:45:27
Warris truet med
å ta saken til Washington.
:45:30
Jeg heiet på ham i all hemmelighet.
:45:33
Han trodde ikke revisoren
ville vende ham ryggen.
:45:36
Gregory og distriktssjefen
økte presset.
:45:39
Men ingen visste at Edmund Warris
også hadde ei fortid.
:45:43
Han hadde vært kronisk deprimert
i 30 år, -
:45:47
- og han sluttet med medisinene
under saken.
:45:50
En tirsdagsmorgen
dro han til fabrikken, -
:45:55
- skrev et brev til familien sin-
:45:59
- og skjøt seg med en 9 mm pistol
de hadde der.
:46:05
Distriktssjefen klandret oss.
:46:08
Han henla saken
og prøvde å bli kvitt oss.
:46:12
Gregory kom full hjem
og ga Candy juling.
:46:15
Candy ville ikke se meg mer.
Hun hatet oss begge og stakk.
:46:21
Jeg syns det var helt logisk.
:46:24
En god mann var død,
og jeg var medskyldig.
:46:29
Hva det enn var, føltes det
som om jeg var på... bånn.
:46:35
Jeg ville også stikke av, som Candy.
Komme så langt vekk fra...
:46:41
... meg selv som mulig.
:46:47
Og det gjorde du.
:46:50
- Og dopet?
- Verre enn jeg trodde.
:46:54
På tredje forsøk fant jeg et sted
i ørkenen, drevet av munker.