1:46:01
-God morgen. Besynderlig vær.
-Veldig.
1:46:05
Har du det bedre, sir?
1:46:07
Ganske bra.
Jeg holder meg til varmt vann.
1:46:10
-Hvor er mr MacCarron?
-I San Remo.
1:46:13
Politiet er noen amatører.
1:46:15
Nå, gutten min...
Situasjonen er tilspisset nå.
1:46:20
Hva håper detektiven
å finne i San Remo?
1:46:23
Han er bare grundig.
Jeg lærer ting om sønnen min.
1:46:27
Nå som han er forsvunnet,
lærer jeg mer om ham.
1:46:31
Jeg håper
at du kan fylle ut noen av hullene.
1:46:34
-Marge har fortalt om Mongibello.
-Jeg skal gjøre mitt beste.
1:46:38
Jeg vil naturligvis gjøre alt for
å hjelpe Dickie.
1:46:41
Teorien om
brevet han etterlot til deg.
1:46:45
Politiet mener
at det er et klart tegn på...
1:46:48
...at han planla
å gjøre noe med seg selv.
1:46:52
Det tror jeg ikke.
1:46:54
Du vil ikke tro det.
1:47:01
Jeg vil gjerne snakke med
Tom alene. Kanskje i ettermiddag.
1:47:08
Marge, hva en mann sier
til kjæresten sin...
1:47:11
...og hva han innrømmer over
en annen mann...
1:47:16
Som hva?
1:47:23
Så bortkastet.
Så mange bortkastede muligheter.
1:47:26
Jeg gir ham hundre dollar for
å holde opp med det bråket!
1:47:36
Marge kjenner ikke engang
halve sannheten.
1:47:40
Og så passfotoet...
1:47:42
Har du hørt det?
Å skrape bort sitt eget ansikt.
1:47:46
Kan du forestille deg...
1:47:48
...hvilken sinnsstemning
han må ha vært i?
1:47:51
"Jeg har vurdert å gå til politiet,
men kan ikke."
1:47:55
"Jeg kan ikke se noe som helst
i øynene lenger."
1:47:58
Jeg føler meg skyldig.
Som om jeg skjøv ham unna.