:53:05
Halefinnen dens feiende frem og tilbake
idet den støter frem mot byttet.
:53:10
Jeg sverger til Gud,
:53:12
at hele livet mitt passerte i revy.
:53:16
Virkelig. Jeg hadde ingenting igjen
å tilby bortsett fra ren refleks.
:53:20
Ren refleks og menneskets grunnleggende
overlevelsesinstinkt som roper:
:53:26
"Nei! Jeg vil ikke dø idag!"
:53:34
l det øyeblikket visste jeg at
det var enten haien eller meg.
:53:38
Haien visste det.
:53:40
Jeg visste det.
:53:43
Men jøsses. Herregud!
:53:45
Det er ingenting personlig, sant? Det er
bare slik verden fungerer. Det er natur.
:53:52
Men hvis jeg husker riktig,
:53:56
i det siste glimtet i øynene dens,
:54:01
var det et øyeblikk mellom oss
:54:07
da den sa: "Hei, Richard, mann."
:54:11
"Nyt middagen."
:54:25
Rar ting, det å drepe en hai,
er det ikke, Richard?
:54:31
Det er bare en stor fisk, Bugs.
:54:34
Bare en stor fisk?
:54:35
Ja, kanskje! Når den bare er en baby
og ikke egentlig har lært å drepe ennå.
:54:40
Da er det kanskje bare en stor fisk.
:54:43
Men når den er en stor, hvit,
sint mor med smaken av blod på tungen,
:54:47
da er det en annen historie.
:54:57
Åh, herregud!
:54:59
Beklager, Bugs. Er det bare meg?