1:17:01
Takk.
1:17:02
Takk for at du gjør livet helt perfekt!
1:17:07
Supert.
1:17:09
For...
1:17:11
..pokker!
1:17:14
Faen!
1:17:17
Du er en idiot!
1:17:22
Selv om jeg visste det ville skje,
var jeg knust.
1:17:27
Og jeg regner med at jeg fortjente det.
1:17:29
Jeg kunne ha gitt henne
alle unnskyldningene hun måtte ønske,
1:17:33
men det ville ikke ha forandret noe.
1:17:35
Storartet. Storartet.
1:17:40
Jeg trodde først jeg skulle dø her oppe,
1:17:43
at hele min verden skulle ende.
1:17:50
Men det gjorde den ikke.
1:18:02
Faktisk, ganske snart fant jeg ut at jeg
hadde mange andre ting å ta meg til.
1:18:08
Og før jeg visste ord av det,
1:18:11
oppdaget jeg at kjærlighet, som sorg,
1:18:14
har en tendens til å blekne
1:18:16
og bli erstattet av noe mer spennende.
1:18:24
Og livet oppe på høyden viste seg
å være en stor forbedring.
1:18:27
Her oppe kunne jeg gjøre hva jeg ville.
1:18:30
Ingen fiskeplikt, ingen gartnerdrit, ikke noe
mas fra Bugs, Étienne eller Françoise.
1:18:36
Jeg kjørte mitt eget løp nå.
1:18:38
Jeg hadde ingen grunn til å dra tilbake.