Wonder Boys
prev.
play.
mark.
next.

:02:02
"Den unge piken
satt helt stille i skriftestolen -

:02:06
- og hørte sin fars støvler
skrape som kritt -

:02:08
- på kirkens eldgamle trappetrinn -
:02:11
- for så å bli svakere
og så forsvinne helt. "

:02:14
"Hun kunne føle presten bak gitteret. "
:02:17
På akkurat den fredags
ettermiddagen i februar -

:02:20
- leste jeg en fortelling i mitt
kurs for kommende forfattere -

:02:24
- av en viss James Leer,
litteraturstudent -

:02:26
- og ensom beboer
i sitt eget triste fengsel.

:02:29
"Hun bet seg i leppen,
lukket øynene -

:02:33
- stum. "
:02:38
Fortellingene til James var omtrent
like solrike som gemyttet hans.

:02:42
Jeg ble distrahert.
:02:44
Kanskje skyldtes det at min kone
hadde gått fra meg den morgenen.

:02:48
Så. Er det noen?
:02:50
Kanskje ikke.
Koner hadde gått fra meg før.

:02:53
Carrie.
:02:54
Som vanlig
kom James ' klassekamerater -

:02:56
- som var seg bevisst
en forfatters iboende sårbarhet -

:02:59
- med sine følsomme,
forsiktige meninger.

:03:02
Jeg mener, Herregud,
hva er det med dere katolikker?

:03:06
Greit! Greit!
:03:08
La oss prøve
å være konstruktive, hva?

:03:13
- Howard, hva med deg?
- Jeg hatet den.

:03:16
Fortellingene hans får meg
til å ville begå selvmord.

:03:20
Det var ikke akkurat det jeg mente
med å være konstruktiv, Howard.

:03:27
Ja, Hannah?
:03:29
Jeg tror at vi kanskje
går glipp av poenget.

:03:31
Hannah Green.
:03:32
En talentfull forfatter
som leide et rom hos meg.

:03:35
Jeg kjente henne
som innsiktsfull og vennlig -

:03:38
- og alltid kledd
i røde cowboystøvler.

:03:40
Jeg hadde faktisk aldri
sett henne uten dem.

:03:43
Han respekterer oss nok til
å glemme oss og det skal det mot til.

:03:47
Godt formulert, Hannah.
:03:49
Og et bra poeng
å avslutte med, tror jeg.

:03:52
Glem ikke Ordfesten denne helgen.
:03:55
De av dere som kjører VlP-er
til cocktailselskapet i kveld -

:03:58
- må levere dem i rektors hus
ikke senere enn halv seks.


prev.
next.