Wonder Boys

:02:02

"Den unge piken
satt helt stille i skriftestolen -

:02:06

- og hørte sin fars støvler
skrape som kritt -

:02:08

- på kirkens eldgamle trappetrinn -

:02:11

- for så å bli svakere
og så forsvinne helt. "

:02:14

"Hun kunne føle presten bak gitteret. "

:02:17

På akkurat den fredags
ettermiddagen i februar -

:02:20

- leste jeg en fortelling i mitt
kurs for kommende forfattere -

:02:24

- av en viss James Leer,
litteraturstudent -

:02:26

- og ensom beboer
i sitt eget triste fengsel.

:02:29

"Hun bet seg i leppen,
lukket øynene -

:02:33

- stum. "

:02:38

Fortellingene til James var omtrent
like solrike som gemyttet hans.

:02:42

Jeg ble distrahert.

:02:44

Kanskje skyldtes det at min kone
hadde gått fra meg den morgenen.

:02:48

Så. Er det noen?

:02:50

Kanskje ikke.
Koner hadde gått fra meg før.

:02:53

Carrie.

:02:54

Som vanlig
kom James ' klassekamerater -

:02:56

- som var seg bevisst
en forfatters iboende sårbarhet -

:02:59

- med sine følsomme,
forsiktige meninger.

:03:02

Jeg mener, Herregud,
hva er det med dere katolikker?

:03:06

Greit! Greit!

:03:08

La oss prøve
å være konstruktive, hva?

:03:13

- Howard, hva med deg?
- Jeg hatet den.

:03:16

Fortellingene hans får meg
til å ville begå selvmord.

:03:20

Det var ikke akkurat det jeg mente
med å være konstruktiv, Howard.

:03:27

Ja, Hannah?

:03:29

Jeg tror at vi kanskje
går glipp av poenget.

:03:31

Hannah Green.

:03:32

En talentfull forfatter
som leide et rom hos meg.

:03:35

Jeg kjente henne
som innsiktsfull og vennlig -

:03:38

- og alltid kledd
i røde cowboystøvler.

:03:40

Jeg hadde faktisk aldri
sett henne uten dem.

:03:43

Han respekterer oss nok til
å glemme oss og det skal det mot til.

:03:47

Godt formulert, Hannah.

:03:49

Og et bra poeng
å avslutte med, tror jeg.

:03:52

Glem ikke Ordfesten denne helgen.

:03:55

De av dere som kjører VlP-er
til cocktailselskapet i kveld -

:03:58

- må levere dem i rektors hus
ikke senere enn halv seks.