1:02:02
lkke for noen.
1:02:05
lkke nå lenger.
1:02:07
Pyromanens Datter betydde noe.
1:02:11
Den betydde noe for meg.
1:02:14
Den er grunnen til at jeg
kom hit, for å lære av deg.
1:02:20
Den er en av grunnene til
at jeg ville bli forfatter.
1:02:25
Vel, for det, James,
om ingenting annet -
1:02:31
- er jeg virkelig lei meg.
1:02:40
- Hva skal vi?
- Jeg skal gi deg et godt måltid mat -
1:02:44
- et par kopper kaffe,
og så skal jeg kjøre deg hjem.
1:02:47
- Kjør meg nå.
- Hva?
1:02:49
- Jeg er ikke sulten.
- James, du er nødt til å spise.
1:02:51
Jeg tar noe fra automaten.
1:02:54
Hva snakker du om?
1:02:55
De har ostesmørbrød på
busstasjonen. De er ganske gode.
1:03:00
Det er best du kjører meg nå,
så Carl ikke får tatt plassen min.
1:03:05
Carl?
1:03:08
- Glem det.
- James, få tak i et bord til oss.
1:03:11
Jeg lar ikke den mest talentfulle
forfatteren i klassen min -
1:03:14
- spise ukegamle ostesmørbrød,
OK?
1:03:18
Og jeg lar ham ikke
sove på noen busstasjon.
1:03:20
Så gå inn.
Jeg kommer om et øyeblikk.
1:03:25
C-A-R-V-E-L.
1:03:27
Ja, jeg er sikker.
Det er utenfor Scranton.
1:03:33
Den står ikke der.
1:03:35
OK, vel.
1:03:38
Mens vi snakker her, betrakter
jeg en fra Carvel, Pennsylvania.
1:03:43
Han blir nok interessert
når han hører -
1:03:45
- at folkene i Bell Atlantic
har feilplassert hjembyen hans!
1:03:49
Dette er ikke noe jeg finner på...
1:03:54
Glem det. Min feil.