:02:02
- Hennes oppdrag var å ta ham ut.
- På en date?
:02:07
- Nei. Ta ham...
- Å, du mener...?
:02:11
-Jeg burde ikke fortelle deg dette.
- Fortsett.
:02:13
Dette var mørke, forvirrende tider.
Det var mye uro mellom land.
:02:19
Av frykt ble
en ny slags soldat skapt.
:02:22
Glimrende, tapre soldater med
sitt sinn som det største våpenet.
:02:29
Disse mennene og kvinnene
var spioner.
:02:52
De var mestere i forkledning.
:02:54
De kunne fornemme fare
på 1 km avstand.
:02:57
Gjennom deres arbeid
sluttet kriger før de hadde begynt.
:03:06
Og det eneste spioner
virkelig var redde for...
:03:10
... var andre spioner.
:03:12
Fiendtlige spioner.
:03:14
Iblant hadde en spion i oppdrag
å få fienden til å forsvinne.
:03:20
Han var oppdraget
som forandret hennes liv.
:03:25
For da øyeblikket kom
da oppdraget skulle utføres...
:03:32
...greide hun ikke å gjøre det.
:03:37
Han var annerledes
enn hun hadde trodd.
:03:42
Visst var han
sjarmerende og intelligent.
:03:48
Men han var uventet rettskaffen.
:03:50
Da skjønte hun at det hadde tatt på
alltid å holde følelsene utenfor.
:03:56
Så de holdt kontakten.