:10:00
Jeg tror jeg så noen i bakhaven
:10:07
Hva i alle dager...?
:10:12
Du store min!
Kanskje De bør ringe politiet
:10:16
Unnskyld, kan jeg hjelpe?
:10:21
-Hvem er De?
-Beklager, frue
:10:24
Jeg er Raymond Deagan, Otis' sønn
:10:27
Otis' sønn?
:10:31
Jeg er virkelig lei for at jeg
snakket til Dem på den måten
:10:36
-Jeg visste ikke hvem det var.
-Det er i orden
:10:39
Deres far var jo på sykehus?
:10:45
Jeg er redd han har gått bort
:10:49
Det ante jeg ikke.
Jeg er så lei meg
:10:52
Vi kondolerer. Han var en skjønn,
hardt arbeidende mann
:10:58
Takk
:11:00
Selskapsarrangøren er i telefonen
:11:04
-Vil De unnskylde meg et øyeblikk?
-Selvsagt
:11:10
Jeg er skrekkelig lei meg.
Det tar bare et øyeblikk
:11:25
-God morgen, Mr. Whitaker.
-Nydelig kjole, Kitty
:11:30
Hartfords nest beste golfspiller!
:11:34
Budsjettsprekk?
Eller fruenes selskapsbudsjett?
:11:38
Nesten like ille. New York har
kuttet deadline med en uke
:11:42
-Du tuller.
-Nei, dessverre
:11:44
Prøver de å strupe oss?
Vet Doug det?
:11:47
Jeg ringte straks
:11:50
Arranger et lunsjmøte
med ham og de andre i dag
:11:54
Marlene, flytt oversiktsmøtet
til middag
:11:57
Og ring min kone.
Takk, Stan