:52:01
-Jeg tror det.
-Vi ser oss om
:52:13
Iblant er det lettest å betro seg
til folk utenfor vår egen verden
:52:18
Men når man betror seg,
og deler noe med noen,-
:52:22
-er de jo ikke utenfor lenger
:52:26
Se! Så vakkert!
:52:39
Gjorde han det?
:52:48
Han mente ikke å slå meg
:52:52
Det gjør meg vondt
:52:57
Vi har alle våre problemer
:53:01
Jeg tror nok at De..
:53:05
Hva?
:53:07
Siden jeg traff Dem på utstillingen,
har jeg undret-
:53:13
-på hvordan det er
å være den eneste i rommet
:53:17
Farget, eller hva det enn er
:53:21
Hvordan det føles
:53:24
Jeg har nok aldri...
:53:30
Med tiden venner man seg vel til det
:53:34
Ikke misforstå. Det finnes en verden,
selv her i Hartford,-
:53:38
-der alle ser ut som meg
:53:42
Problemet er at få
forlater den verdenen
:53:47
Jeg ønsker det samme som enhver far
:53:51
-Oppvekstmuligheter jeg aldri hadde.
-Selvsagt
:53:55
-Er De virkelig interessert?
-Det er jeg
:53:59
Er De sulten? Vil De spise?