:08:03
Skal vi spasere gjennom parken?
:08:06
Ja.
:08:12
Professor, du skjelver.
Jeg håper at du ikke brygger på noe.
:08:18
Vel, jeg er redd for det.
:08:20
Jeg sover ikke særlig godt.
:08:23
Selv når jeg er våken
får jeg ikke gjort stort.
:08:25
Jeg orker ikke spise
eller gjøre noe som helst mer.
:08:31
Det verste er at jeg ikke vet
om jeg noensinne vil bli frisk.
:08:35
Jeg tror at det bare finnes én kur.
:08:38
Og det er at du gifter deg med meg og
lever resten av livet sammen med meg.
:08:47
Emma, jeg vet at det er det rette.
:08:49
Vi er ment for hverandre.
Det er det eneste jeg aldri har tvilt på.
:08:55
Alex!
:08:59
Vent, jeg har noe til deg.
:09:09
Øyeblikket holder på å dø.
:09:11
Jeg vet det. Vent litt.
:09:24
Det er ikke en diamant.
:09:25
-En månestein.
-Det er fødselssteinen din.
:09:28
-Jeg trodde. . .
-Du trodde riktig.
:09:42
Jeg kunne gråte.
:09:46
Jeg kunne ikke la være å høre det.
:09:50
To kjekke unge mennesker som begynner-
:09:53
-på livets vei.
:09:56
-Jeg ønsker dere alt godt.
-Takk.
:09:59
Og selv om jeg hater å gjøre dette,
så rørt som jeg er-