:10:03
Han lyttet lenge etter flere skudd,
men det kom ikke flere.
:10:11
Tom satte seg skuffet på "den
gamle damens benk" for å tenke.
:10:16
For i et øyeblikk å fastholde
fornemmelsen av fare.
:10:20
Men litt etter fløt tankene hans
atter igjen fritt i stormen.
:10:26
De forvandlet seg til skrifter,
romaner og store forsamlinger, -
:10:31
- som lyttet til Tom når han
hadde gitt ut nok et bind -
:10:36
- som refset
og lutret folks sjeler.
:10:40
Han så store menn og forfattere
falle hverandre om halsen -
:10:46
- fordi hans ord hadde gitt
livene deres en ny dimensjon.
:10:51
Det hadde ikke vært lett.
:10:53
Men ved hans dyktige arbeid med
fortellingen kom budskapet fram.
:11:00
Og spurt om sin teknikk,
ville han bare si ett enkelt ord:
:11:06
"Illustrasjon. "
:11:26
Tom kunne ha ligget
enda lenger på benken, -
:11:29
- men nok en usedvanlig lyd
vekket ham opp.
:11:33
Det var Moses som gjødde.
:11:36
Det var ikke usedvanlig i seg selv,
men måten den gjødde på var ny.
:11:41
Gjøingen var ikke høy,
men snarere en snerring, -
:11:45
- som om faren var nær og
ikke bare en vaskebjørn eller rev.
:11:51
Som om hunden stod ansikt til
ansikt med en anseelig styrke.
:11:58
Hallo, der!