1:29:00
Hvem vet
hva den kvinnen kan finne på?
1:29:02
Hun er helt ufarlig.
1:29:05
Det sier du, -
1:29:08
- men det lot ikke til
å være politiets oppfatning.
1:29:12
Så jeg måtte
fortelle dem det jeg visste.
1:29:17
Hva fortalte du dem?
1:29:19
At jeg trodde jeg hadde sett noe
i skogen nylig. Et stoffstykke.
1:29:25
Det viste seg å være Toms lue.
Men det kunne ha vært dette.
1:29:31
Det kjennes dyrt ut...
og har ditt monogram.
1:29:38
De ville nok trukket
den samme konklusjonen.
1:29:42
Jeg sa til politiet at jeg raskt
kunne finne tøystykket.
1:29:47
Vi har vel 10-15 minutter
før de kommer og banker på.
1:29:53
- Jeg ville ikke prøvd å stikke av.
- Hvorfor skulle jeg gjøre det?
1:29:59
- Jeg ville heller ikke skreket.
- Hvorfor skulle jeg det?
1:30:04
Du er altfor vakker
og skrøpelig til dette stedet.
1:30:09
Jeg trodde jeg betydde noe.
Jeg må ha din respekt.
1:30:14
- Du har min respekt.
- Jeg vil ha din respekt.
1:30:32
Dette er helt galt.
1:30:35
Hvis jeg kan tvinge blomstene til
å blomstre, kan jeg også tvinge deg.
1:30:42
La være...
1:30:53
Nei, la være! Nei, Chuck!
La være!