2:29:02
Det er akkurat det jeg ikke liker
ved deg. Du er arrogant.
2:29:07
Kom du for å fortelle meg det?
2:29:13
Det er ikke jeg som
er fordømmende. Det er du!
2:29:17
Du dømmer ikke noen
fordi du "forstår" dem.
2:29:22
En dårlig barndom, -
2:29:24
- og så er et mord ikke lenger
nødvendigvis et mord.
2:29:29
Du gir omstendighetene skylden.
2:29:31
Voldtektsmenn og mordere er
i virkeligheten ofrene, sier du.
2:29:36
Jeg kaller dem hunder!
2:29:39
Eter de sitt eget spy,
kan de bare stoppes med en pisk.
2:29:43
Hunder følger bare sitt instinkt.
Det må du vel tilgi dem?
2:29:48
Hunder kan lære mange nyttige ting,
men ikke hvis vi tilgir dem -
2:29:53
- hver gang de følger sitt instinkt!
2:30:08
Så jeg er arrogant. Jeg er arrogant
fordi jeg tilgir folk.
2:30:14
Kan du ikke høre
hvor nedlatende det høres ut?
2:30:18
Du antar på forhånd -
2:30:22
- at ingen noensinne kan oppnå -
2:30:26
- den samme høye
moralske standard som deg.
2:30:30
Og derfor unnskylder du dem!
Det er iallfall arrogant!
2:30:35
Du, mitt kjære barn, tilgir andre
med unnskyldninger -
2:30:42
- du ikke tillater deg selv å bruke.
2:30:44
Hvorfor skal jeg ikke tilgi?
2:30:47
Du skal tilgi.
Når tilgivelsen er fortjent.
2:30:52
Mål dem etter din egen standard.
Det skylder du dem.
2:30:58
Den straffen du fortjener for dine
synder, fortjener de også for sine.