:23:02
Først taklet jeg ikke situasjonen.
:23:10
Så ble smertene mindre.
Jeg så mot vest.
:23:14
Vi var på høyde med toppen av Rasac.
:23:17
Jeg hadde et slags mål.
:23:20
Jeg tenkte faen, jeg kan ikke
ha brukket beinet. Da er jeg død.
:23:45
Så slakket tauet.
:23:48
Det betydde at Simon nærmet seg.
:24:05
Jeg kjente ikke knekt bein,
og jeg blødde ikke.
:24:10
Smerten var litt mindre.
Jeg tenkte at jeg var litt blaut.
:24:15
At jeg bare hadde revet over
et leddbånd.
:24:22
Jeg prøvde å stå på det.
:24:27
Jeg kjente beinsplintene
gnisse mot hverandre.
:24:31
Jeg skjønte at det var brukket.
:24:42
Jeg vil alltid huske blikket hans.
:24:45
Sjokk, desperasjon og redsel.
Så mye i ett blikk.
:24:53
Han spurte: "Er du ok?"
:24:56
Jeg vurderte å si ja da,
men det var jo bare dumt.