:34:05
Jeg hadde to prusik-løkker.
Det er tynne taubiter.
:34:11
Lager en en knute,
kan en skyve dem opp tauet, -
:34:15
- dra til, og knuten sitter.
:34:17
Med en karabin festet til, kan en stå.
:34:21
Så kan en fortsette med en løkke til -
:34:24
- og klatre videre opp.
:34:37
Jeg prøvde å holde meg oppreist
for å ha tauet i ro.
:34:41
Jeg prøvde få til den fordømte knuten.
:34:46
Jeg hadde ingen følelse i fingrene.
:34:50
Jeg prøvde å hjelpe til
med tennene og få det rundt.
:35:01
Hendene og føttene var kalde.
Jeg frøs skikkelig.
:35:06
Jeg kunne ikke
gjøre noe for å bli varm.
:35:09
Det ble verre av
at jeg ikke ante hva Joe gjorde.
:35:14
Hva som foregikk i hans ende.
:35:17
Jeg ante ikke
hvorfor det tok ham så lang tid -
:35:21
- å få vekten av tauet. Det var
ingen fornuftig forklaring på det.
:35:32
Jeg fikk én på og festet det til
brystet så jeg kunne stå oppreist.
:35:37
Jeg prøvde å feste den andre,
men jeg hadde problemer med hendene.
:35:49
Jeg mistet den og så at den falt.
:35:54
Da visste jeg at jeg satt i klisteret.
:35:59
Jeg kunne ikke klatre opp tauet.