:36:02
En kan ikke klatre etter hendene,
særlig når hendene er stivfrosne.
:36:16
Jeg kunne ikke gjøre noe.
Jeg følte meg så hjelpeløs.
:36:20
Og fryktelig sint.
:36:33
Jeg kunne ikke gjøre noe.
Jeg fikk ikke vekten av tauet.
:36:38
Jeg var bare der.
Dette fortsatte i halvannen time.
:36:42
Jeg ble mer og mer desperat.
:36:45
Jeg slet for å holde meg oppe.
:36:48
Snøhullet jeg satt i,
forsvant gradvis.
:36:58
Min situasjon ble mer og mer desperat.
:37:09
Psykisk sett var jeg slått.
:37:13
Jeg var maktesløs.
:37:15
Jeg hang der og ventet på å dø.
:37:20
Og jeg kunne dødd ganske snart.
:37:24
Temperaturen var svært lav.
:37:38
Jeg flyttet meg ned fjellet
bit for bit.
:37:43
Den myke sukkeraktige snøen
vek under meg.
:37:48
Jeg trodde han ville rase utfor.
Jeg kunne ikke hindre det.
:37:53
Han ville falt ca 90 meter.
:37:56
Han var 45 meter fra meg, han
ville falt dobbelt så langt og dø.