:48:16
Det ble lysere. Klokka var vel fem.
:48:21
Jeg begynte å brøle på Simon igjen.
:48:29
Jeg sto opp, kledde på meg i snøhula
og pakket sammen.
:48:39
Jeg var redd.
:48:41
Jeg var sikker på
at Joe var blitt drept dagen før.
:48:46
Nå kom jeg til å dø,
som en slags hevn.
:48:54
Men istedenfor å sitte
og synes synd på meg selv, -
:48:59
- ville jeg heller dø på vei ned.
:49:06
Det ble raskt bratt,
så jeg firte meg ned.
:49:19
På vei ned så jeg isskavlen -
:49:23
- som jeg hadde firt ham ned over.
:49:25
Han hadde hengt i løse lufta.
:49:28
Derfor kunne han ikke
få vekten av tauet.
:49:33
Til min store gru så jeg -
:49:36
- at ved bunnen av klippen
var det en enorm kløft.
:49:41
Omtrent ti meter bred
og tilsynelatende bunnløs.
:49:56
Han måtte ha stått opp tidlig.
Jeg var ekstremt tørst.