1:04:00
Jeg vurderte å bli sittende.
1:04:03
Jeg hadde vært gjennom
mitt livs verste klatretur.
1:04:08
Etterpå er man utslitt i flere dager.
1:04:12
En spiser, drikker og sover.
1:04:16
Der var jeg.
1:04:18
Beinet var brukket, det var vondt,
jeg hadde verken vann eller mat.
1:04:24
Og så sto jeg overfor dette.
Det er umulig å gjennomføre.
1:04:31
Da tenkte jeg
at jeg måtte sette meg håndfaste mål.
1:04:37
Jeg begynte å se meg rundt og tenke:
1:04:41
"Jeg må prøve å komme bort til
den sprekken på 20 min."
1:04:47
Klarte jeg det på 18,
var jeg hysterisk glad.
1:04:51
Gikk det 22 min, ble jeg veldig
lei meg. Det ble en tvangstanke.
1:05:01
Jeg vet ikke hvorfor.
1:05:03
Situasjonen og det jeg måtte gjøre -
1:05:07
- var for stor til å fatte.
1:05:51
Jeg fulgte Simons spor.
De gikk på kryss og tvers.
1:05:58
Så sant han ikke lå i et hull, -