:04:06
Hei på deg...
:04:08
Dick.
:04:10
Richard.
:04:11
- Hei. Hvordan går det?
- Kan jeg få to smultringer?
:04:17
Vi kjøpte en sjokolademuffin
hos Salomon's hver morgen.
:04:20
"Dem er du jo så glad i, Dicky,"
som Clarabelle pleide å si.
:04:25
Tante Mabels farlige
sjokolademuffins. Jeg elsker dem.
:04:30
Det gjorde sheriff Krugsby også.
:04:34
- Ha det, sheriff.
- Ha det, Clarabelle.
:04:41
Howard, gi meg en pose
til morgenkjærligheten min.
:04:48
Far ga opp etter en uke.
Jeg unnslapp gruvas klør.
:04:54
Men før du blir utålmodig over
at jeg snakker om Clarabelle...
:04:58
Det er fordi det var hun
som førte oss sammen, Wendy.
:05:04
Jeg fikk jobb hos Salomon's.
At det var bedre for fantasien -
:05:09
- eller ville inspirere meg til
å redde verden, var vondt å se.
:05:13
Jeg fylte hyllene sammen med
en merkelig type som het Stevie.
:05:17
Han sa aldri noe,
og han jobbet heller ikke i gruva.
:05:21
Han påsto at han var for høy.
:05:24
Mr. Salomon eide butikken,
og han så alltid bekymret ut.
:05:30
Han var redd for væpnet ran
og snakket ofte om bander, -
:05:34
- men jeg hadde aldri sett dem.
:05:37
Jeg hyperventilerer...
:05:45
- Hva skjedde med ham?
- Unnskyld. Det er ikke noe.
:05:48
- Hva er det med ham?
- Ikke tenk på ham.
:05:54
Dicky...
:05:56
Gå inn og ta på den hvite skjorta.
Ikke krøll den.
:05:59
Og slipset ditt.
Du skal i Sebastians bursdag.