:03:05
Opp til Clarabelle, som ventet på
å følge meg hjem.
:03:13
Clarabelle
var tjenestepiken vår.
:03:15
Hun var også sta og kjempet
mot fars avgjørelse.
:03:20
Uansett
hvor opphisset han ble sa hun -
:03:23
- at hennes lille gutt var for
følsom til å bli gruvearbeider -
:03:27
- og for svak
med de tynne armene.
:03:34
Han hadde fantasi, -
:03:36
- og en dag ville han få en idé
som ville redde verden.
:03:41
Det tvilte hun ikke på.
:03:45
Dicky...
:03:47
Kom igjen.
:03:50
Men han traff bare
noen underbukser.
:03:57
Han trodde
han traff en 10 poenger.
:04:06
Hei på deg...
:04:08
Dick.
:04:10
Richard.
:04:11
- Hei. Hvordan går det?
- Kan jeg få to smultringer?
:04:17
Vi kjøpte en sjokolademuffin
hos Salomon's hver morgen.
:04:20
"Dem er du jo så glad i, Dicky,"
som Clarabelle pleide å si.
:04:25
Tante Mabels farlige
sjokolademuffins. Jeg elsker dem.
:04:30
Det gjorde sheriff Krugsby også.
:04:34
- Ha det, sheriff.
- Ha det, Clarabelle.
:04:41
Howard, gi meg en pose
til morgenkjærligheten min.
:04:48
Far ga opp etter en uke.
Jeg unnslapp gruvas klør.
:04:54
Men før du blir utålmodig over
at jeg snakker om Clarabelle...
:04:58
Det er fordi det var hun
som førte oss sammen, Wendy.