Dear Wendy
prev.
play.
mark.
next.

:21:13
De kan sende hundene etter oss.
:21:16
Vi bør holde avstand for
å unngå glasskår og sånt.

:21:21
Nå bare skyter vi.
:21:26
Stevie og jeg hadde funnet
hverandre gjennom lidenskapen.

:21:30
Han var et teknisk geni,
og vi fortsatte å lese.

:21:34
Stevie leste om våpnene,
og jeg leste om det å skyte.

:21:37
For eksempel om hvordan et
utgangssår sier alt om et skudd -

:21:43
- og et våpen og potensialet.
Eller "sjel" som jeg ville si.

:21:48
Stevie og jeg begynte
å snakke sammen.

:21:50
Treffer man her, blir
offeret øyeblikkelig kampudyktig.

:21:55
Og heldigvis hadde jeg deg,
Wendy. Hele tiden.

:22:00
Vi begynte å ha dere
på oss hele tiden.

:22:03
Du og Badsteel lå i lommene,
og det føltes beroligende.

:22:08
Dere fikk oss til å utvikle oss.
Selv mr. Salomon var imponert.

:22:18
Jeg orker ikke dette mer.
:22:22
Alt dette...
:22:26
Man sier at bandene er
helt ute av kontroll i byen.

:22:42
Kanskje jeg overreagerer.
Jeg vet ikke.

:22:47
Hva tror du, Dick?
:22:52
Jeg må si
at Clarabelle gjettet riktig.

:22:56
Du har virkelig blomstret opp.
Jeg har lagt merke til deg.

:22:59
Du går selvsikkert nedover gangen.
Du ser folk i øynene ved disken.


prev.
next.