:40:03
Tenkt å stjele den der?
:40:06
Nei. Vi visste ikke når du kom,
og ville ikke forstyrre deg igjen.
:40:11
Jeg la betaling på disken.
Men du har ingen 15-tommers.
:40:16
-Jeg har oppe i huset.
-Jeg håper ikke du tror vi er her for å. . .
:40:20
Nei da.
:40:23
-Er det nok?
-Sånn omtrent.
:40:26
La oss gå og hente en,
det er rett oppe i gata.
:40:29
-Har du viftereimer hjemme?
-Jeg får varene dit når jeg ikke er her.
:40:34
-Eller du kan ta 16-tommeren.
-Nei, det er fint.
:40:40
-Får jeg låne toalettet litt?
-Oppe i huset. Dette er i ustand.
:40:49
Er det for sent å melde Carly
på missekonkurransen?
:40:53
Dessverre, for du hadde vunnet lett.
:40:58
-Voksmuseet er ganske kult.
-Var dere inne der?
:41:02
-Ja, det var ikke låst.
-Alt er visst åpent for dere.
:41:08
Folk strømmet til det før.
Trudy var den største kunstneren.
:41:15
Vincent, da?
Hans navn sto på mange av figurene.
:41:20
-Han var en av Trudys sønner.
-Lever de ennå?
:41:23
Nei, det var triste greier. Trudys mann,
dr Sinclair, var lege i storbyen.
:41:28
Så mistet han legelisensen
fordi han gjorde operasjoner på si' .
:41:33
Så han flyttet hit til Ambrose med Trudy
og begynte ny legepraksis her.
:41:39
Trudy begynte som voksskulptør.
Hun ville skape noe utrolig her.
:41:46
-Så fikk hun unger og det var det.
-Hva er så galt med det?
:41:50
Trudy fikk svulst på hjernen, råtnet bort.
Hun kunne ikke arbeide, og ble gal.
:41:56
Dr Sinclair måtte binde henne til senga.
Hele byen kunne høre henne skrike.