:41:02
-Ja, det var ikke låst.
-Alt er visst åpent for dere.
:41:08
Folk strømmet til det før.
Trudy var den største kunstneren.
:41:15
Vincent, da?
Hans navn sto på mange av figurene.
:41:20
-Han var en av Trudys sønner.
-Lever de ennå?
:41:23
Nei, det var triste greier. Trudys mann,
dr Sinclair, var lege i storbyen.
:41:28
Så mistet han legelisensen
fordi han gjorde operasjoner på si' .
:41:33
Så han flyttet hit til Ambrose med Trudy
og begynte ny legepraksis her.
:41:39
Trudy begynte som voksskulptør.
Hun ville skape noe utrolig her.
:41:46
-Så fikk hun unger og det var det.
-Hva er så galt med det?
:41:50
Trudy fikk svulst på hjernen, råtnet bort.
Hun kunne ikke arbeide, og ble gal.
:41:56
Dr Sinclair måtte binde henne til senga.
Hele byen kunne høre henne skrike.
:42:02
Dr Sinclair ble deprimert fordi han
ikke kunne redde henne, og skjøt seg.
:42:07
Så fryktelig.
:42:08
Verst for de to guttene, som ble
foreldreløse. De havnet i fosterhjem.
:42:14
Hopp inn. Jeg henter viftereima
og kjører dere tilbake til bilen.
:42:19
Noen venner henter oss
der veien er skylt bort.
:42:22
Jeg kan kjøre dere dit.
Det minste jeg kan gjøre.
:42:27
-Du ville låne toalettet?
-Ja takk.
:42:32
-Må du på dass?
-Nei takk, jeg klarer meg.
:42:46
-Hvor skal dere hen?
-På en fotballkamp.
:42:50
Toalettet er nede i gangen.
Jeg skal skifte og finne den viftereima.