:13:03
Og du sa dere hadde nok plass.
:13:06
Vi var overrasket over at du aldri dukket opp.
Vi hadde alt klart.
:13:13
Beklager.
Jeg hadde en forvirrende tung periode.
:13:17
Jeg var bekymret. Lee fikk ikke tak i deg.
:13:21
Jeg ante ikke at du brukte et annet navn.
:13:24
Hva skjedde? Jeg trodde det verste var over.
:13:27
- Kan jeg snakke åpent?
- Selvsagt.
:13:34
Jeg prøvde å begå selvmord.
:13:37
Å, nei.
:13:40
Jo, og det var ikke et halvhjertet forsøk.
:13:43
Det var ikke et rop om hjelp.
:13:46
Hvorfor? Jeg trodde du hadde lagt det bak
deg og at du hadde tatt deg sammen.
:13:51
Ja, det var det jeg skrev til deg,
og noen dager trodde jeg det.
:13:57
Men til slutt orket jeg ikke mer.
:14:05
Du fant meg ikke fordi jeg var indisponert.
:14:09
Hvis du aldri har vært på et statlig
mentalsykehus, vil jeg ikke anbefale det,
:14:15
spesielt ikke det jeg var innlagt på.
:14:19
Jeg er overveldet.
:14:21
Går det bra? Jeg mener...
:14:23
Jeg er på vei tilbake.
:14:26
Jeg er fremdeles skjør
når alt kommer over meg,
:14:30
men jeg blir sterkere for hver dag.
:14:33
Du kan bo her så lenge du vil.
:14:41
- Der. Hvor lenge blir hun?
- Hvordan det?
:14:44
Søsteren min kommer til Thanksgiving.
:14:47
- Det er lenge til Thanksgiving.
- Jeg sier det bare.
:14:50
- Hun prøver å komme seg på beina.
- Hun er sin egen verste fiende.
:14:55
- Du kjenner ikke detaljene.
- Hvilke detaljer?
:14:58
Hun var gift med en lege. Hun fikk to barn.