:58:01
men alle som kjenner meg
vet at det er fabrikkert.
:58:05
Lee, jeg visste at dette ville skje.
:58:08
Gjorde du? Hvorfor sa du det ikke?
:58:11
Jeg er sint og kvalm. Kan du klandre dem?
:58:15
Takk for den emosjonelle støtten. Vi ses.
:58:24
- Hei.
- Hei.
:58:26
- Går det bra? Du virker litt nedfor.
- Lee fikk sparken.
:58:32
Hva skjedde?
:58:33
Det var produsenten. De ville ha en kjendis.
:58:36
- De fikk nerver av dårlig billettsalg.
- Så leit.
:58:40
- Jeg kjenner realitetene i arbeidslivet.
- Hva skal du gjøre?
:58:44
Synes synd på meg selv
eller handle for å bli kvitt depresjonen.
:58:48
- Bli med oss.
- Med dere?
:58:50
Ja, jeg tar Melinda til et opptak. Bartók.
:58:54
- Nei...
- Da får du andre ting å tenke på.
:58:56
- Du elsker Bartók.
- Husker du det?
:59:00
- Kom igjen.
- Rekker jeg å skifte?
:59:03
- Du ser bra ut. Se på meg.
- Men jeg føler meg så fillete.
:59:07
- OK, men fort deg, så tar vi en kaffe.
- OK.
:59:35
- Det er vakkert.
- De er så flinke.
:59:38
Jeg klarte ikke å bestemme meg for
piano eller cello, så jeg spiller begge dårlig.
:59:43
- Og bratsjen.
- Jeg hørte deg spille piano. Du er god.
:59:46
- Nei.
- Jo, du er full av følelse.
:59:49
Du har en nydelig følsomhet på tangentene.
:59:51
Jeg ser et menneskes sjel på tonesatsen -
klaviatur, messing eller strykere.
:59:57
- Så du sjelen min?
- Med en gang.