The Jacket
prev.
play.
mark.
next.

:39:01
... la dere meg i tvangstrøye.
:39:03
Vi måtte binde deg,
hvis det er det du mener.

:39:06
- Dere bandt meg ikke.
- Det var akkurat det vi gjorde.

:39:12
Slapp av.
:39:16
Ikke lat som om jeg ikke vet
hva som er virkelig.

:39:21
Du lider av vrangforestillinger.
:39:24
Jeg vet hva som er virkelig.
:39:26
Dere bandt meg fast
og stappet meg inn i en skuff.

:39:30
Det var ikke en drøm.
:39:32
Jeg vet ikke hva du prøve å gjøre,
men jeg var ikke ...

:39:35
Jeg må si at jeg ikke har sett
noen stritte så mye imot som deg.

:39:42
Jeg hadde en pasient for
noen år siden. Han het Ted Casey.

:39:47
Ted voldtok en sjuåring.
:39:50
Advokaten ba meg se på ham,
for da han var ferdig -

:39:54
- krabbet han opp i et tre
i skogen hvor han drepte henne -

:39:58
- og hylte som en hund.
Ted havnet aldri i fengsel -

:40:02
- fordi alle mente at han var syk.
Så han ble innlagt her.

:40:06
En dag kom en liten jente
for å besøke en slektning, -

:40:10
- og jeg så Ted
sende henne stjålne blikk.

:40:14
Den slags blikk
man virkelig må være forsiktig med.

:40:18
Jeg spurte Ted
om han husket -

:40:21
- hva den jenta han drepte
hadde hatt på seg.

:40:25
"Ja," sa han.
"Det husker jeg."

:40:31
"Det husker jeg godt."
:40:34
Det var faktisk hans siste ord.
:40:40
Hva har skjedd med ansiktet ditt?
:40:43
Jeg var skjødesløs.
Det skal ikke skje igjen.

:40:48
Jeg ber en bønn for deg.
:40:50
Kanskje Gud vil overta når
medisinen slutter å virke.

:40:54
Vet du hvor han er?

prev.
next.