:41:01
Vel, kanskje det aldri har vært noe
mellom Mitch og en jente.
:41:06
- Hva mener du?
- Jeg tror jeg tar meg et glass.
:41:12
Vi var mye sammen i San Francisco,
men så skulle jeg møte Lydia.
:41:17
- Hvor lenge siden er det?
- Fire år. Like etter at faren døde.
:41:22
- Mye kan jo ha endret seg.
- Endret seg?
:41:26
- Med Lydia. Virket hun litt fjern?
- Ja, litt.
:41:33
Da er kanskje alt som før.
Hun holdt på å gjøre meg vanvittig.
:41:39
Jeg lurte som en gal på
hva jeg hadde gjort henne.
:41:44
- Hva hadde du gjort?
- Ingenting. Jeg eksisterte.
:41:50
Tror du hun bare var sjalu?
En mor som klynget seg til sine barn?
:41:54
- Feil ... med all respekt for Ødipus.
- Hva var det da?
:42:00
Lydia likte meg, merkelig nok.
Og i dag er vi veldig gode venner.
:42:07
- Hva hadde hun imot deg?
- Hun var redd.
:42:11
- For at du ville ta Mitch?
- For hva jeg ville gi Mitch.
:42:17
Hun er redd for alle
som også kan gi Mitch kjærlighet.
:42:21
- Du beskriver en sjalu kvinne.
- Nei ...
:42:27
Hun er ikke redd for å miste Mitch.
Hun er redd for å bli forlatt.
:42:32
Hun ville jo bare få en svigerdatter.
:42:37
Hun har en datter allerede.
:42:39
Hadde ikke Mitch
noe å si om dette?
:42:44
Jeg forstår ham godt ...
:42:47
Lydia tok farens død veldig hardt,
og han ville ikke oppleve det igjen.
:42:51
- Jeg forstår.
- Så det ble slutt.
:42:54
Vi så hverandre litt i San Francisco,
men vi visste at det var slutt.