1:56:04
Legg hendene på armlenene.
1:56:07
Hør her, Tyskland ble smadret i 1945.
1:56:12
Nå reiser vi oss igjen. Sakte, men sikkert.
1:56:17
Og hva har gjort dette mulig?
1:56:20
Disiplin! Disiplin og styring.
1:56:23
Hard disiplin og hard styring,
jo hardere, jo bedre.
1:56:27
Ser De alt dette?
1:56:28
Huset, eiendommen, Kiefel Electric...
1:56:32
som sender ut styrke og kraft hver dag.
1:56:35
Min fabrikk og hundrevis av andre.
Hvem tror De gjorde alt dette?
1:56:39
Vi! De burde være mer praktisk.
1:56:43
De burde være mer realistisk.
1:56:45
De burde anerkjenne dagens fakta.
1:56:47
Den rikdom som er i Tyskland i dag...
1:56:50
har å gjøre med millioner som jobber hardt
og aldri har myrdet noen.
1:56:54
Det er rent og skjært tullprat!
1:56:57
Husker De en mann ved navn Tauber?
1:57:00
- Hvem?
- Salomon Tauber.
1:57:02
Han var tysker og jøde.
1:57:05
En av Deres fanger i Riga.
Tenk etter, Roschmann.
1:57:08
Jeg kan ikke huske alle fangenes navn.
1:57:11
Han døde i Hamburg i november.
1:57:13
Han gasset seg. Hører De etter?
1:57:16
Hvis jeg må.
1:57:18
Ja, det må De.
1:57:21
Greit, jeg lytter.
1:57:25
- Han etterlot en dagbok.
- Var det derfor De kom?
1:57:28
På grunn av en gammel jødes dagbok?
1:57:31
En død manns dagbok er ikke noe bevis.
1:57:35
Det var en dato i den dagboka
jeg vil minne Dem om.
1:57:40
Noe som skjedde på Riga havn...
1:57:43
den 11. oktober 1944.