:22:00
- Roger Matheson, doktor.
- Jeg er ikke her.
:22:03
Han er på telefonen.
:22:05
Si at jeg er ute. Si jeg er gått bort
- en gammel krigsskade.
:22:10
Bare si jeg er død.
Og ingen flere samtaler.
:22:35
Beklager hvis dette strider mot rapporten,
:22:38
men Jack og jeg
ble ikke angrepet av en mann.
:22:40
- Det har du sagt.
- Han kan ha et poeng, sir.
:22:43
To sterke gutter ville klart
å forsvare seg mot én mann.
:22:47
Assistent McManus,
:22:49
antyder du at David og Jack
ble angrepet av et dyr,
:22:52
og at byråkratene i East Proctor
har konspirert om å holde det hemmelig?
:22:56
Vi har en obduksjonsrapport på morderen,
som ble skutt av politiet.
:23:00
Vi har to vitner til forbrytelsen.
:23:03
Tilgi meg, Mr Kessler,
om jeg betrakter ditt vitneutsagn
:23:06
som om det kommer fra en
som har fått et fryktelig sjokk.
:23:09
Inspektør, gutten virker bra for meg, og...
:23:12
Og hva, assistent?
:23:15
- Og jeg vet ikke helt, sir.
- Det er poenget mitt.
:23:19
David, hva angår oss, så er saken lukket.
:23:22
Vi vil ikke forstyrre deg ytterligere.
God dag. Doktor.
:23:30
- Var det vitner?
- De sier så.
:23:33
Hvordan kan det ha vært vitner?
Det var så mørkt.
:23:36
Vi løp, og jeg falt.
:23:38
Jack kom for å hjelpe meg,
og denne tingesten kom plutselig.
:23:41
Jeg vet ikke hva de snakker om.
:23:44
Du vil sikkert huske det med tiden.
:23:47
Huske gjør jeg. Det er tilregneligheten
min jeg begynner å lure på.