:09:04
Kjære... Hva er det du ser etter?
:09:08
Vær forsiktig. Den har drukket mye vann.
:09:19
Festen er over.
:09:24
Hun ringte deg,
og du ødela bursdagsfesten. Storartet!
:09:28
Du våger ikke
gjøre meg til kjeltringen her, Daniel!
:09:31
Du har all moroa
og jeg får det som er til overs.
:09:34
- Du valgte karrieren.
- Jeg har ingen valg. Jeg har ingen valg!
:09:38
Selv når jeg prøver å gjøre noe moro,
gjør du det ti ganger større!
:09:42
Jeg tar med kake og gaver hjem.
Du tar med hele fordømte dyrehagen!
:09:46
- Og jeg må rydde opp!
- Det er ikke giftig avfall!
:09:50
Hvorfor er jeg den eneste
som synes det bør være noen regler?
:09:53
Hvorfor får du alltid meg
til å være den vanskelige?
:09:55
Jeg gjør ikke det. Du gjør det fint selv.
:09:58
- Du får meg alltid til å være den slemme.
- Åh, opp med humøret, hva?
:10:01
Du tilbringer for mye tid med de
kloningene du pleide å forakte.
:10:06
Jeg tilbringer for mye tid med deg, Daniel.
Det er over!
:10:08
Det er over.
:10:12
Kom igjen, Miranda. Vi har problemer,
men hvem har ikke det? Vi kan løse dem.
:10:17
Vi har prøvd å løse dem i 14 år.
:10:21
Kom igjen, vær så snill. Hør her.
Kanskje vi trenger hjelp, OK?
:10:26
Kanskje en familieterapeut
vil hjelpe oss gjøre dette sammen.
:10:29
Det er for sent.
:10:31
Vel, la oss dra på ferie med ungene,
som en familie. Få deg vekk fra arbeidet.
:10:35
Du er en annerledes person.
Du er virkelig det. Du er fantastisk.
:10:38
Problemene våre ville vente på oss
når vi kom tilbake.
:10:42
Vi kan flytte, og forhåpentligvis
vil ikke problemene følge etter oss.
:10:45
Daniel, ikke tull, vær så snill.
:10:49
OK.
:10:52
Vi har vokst fra hverandre.
:10:57
- Vi har ingenting til felles.
- Åh, klart vi har. Vi elsker hverandre.