:29:00
- Hvordan kjente du meg etter så lenge?
- Jeg gjorde ikke.
:29:04
Jeg så at du stirret på meg
og jeg visste ikke hvem du var.
:29:07
Unnskyld. Jeg gjorde vel det.
:29:12
Har du vane for å ri avgårde
med fremmede?
:29:15
Det var beste måten å få deg til å dra på.
:29:20
Hvis jeg får mot til å spørre deg igjen,
skal jeg advare deg skriftlig først.
:29:24
- Det ville ikke hjelpe. Jeg kan ikke lese.
- Kan du ikke?
:29:27
Nei.
:29:31
- Det er noe vi må bøte på.
- Vil du lære meg å lese?
:29:34
- Ja, hvis du vil.
- Ja.
:29:38
- På hvilket språk?
- Du viser deg frem nå.
:29:42
- Det stemmer. Er du imponert ennå?
- Nei. Burde jeg være?
:29:45
Ja.
:29:47
Fordi hver eneste dag
tenkte jeg på deg.
:29:53
Gjør det mens du står på hodet,
og jeg vil bli imponert.
:29:56
- Kilten min vil gå opp, men jeg kan prøve.
- Du lærte ingen manerer på reisene dine.
:30:00
Franskmennene og romerne
er mye verre enn jeg er.
:30:03
- Var du i Roma?
- Onkel tok meg på en pilgrimsferd.
:30:07
Hvordan var det?
:30:09
IKKE PÅ LANGT NÆR SÅ VAKKER SOM DU.
:30:13
Hva betyr det?
:30:15
Vakkert.
:30:20
Men jeg hører til her.
:30:53
Murron. Kom inn nå.