1:17:00
De er for elementære.
1:17:02
Dette er ikke tiden for
å diskutere ulikheter.
1:17:05
La oss komme i gang.
1:17:07
Og privatlivet vårt betyr ingenting?
1:17:10
-Vær så snill og sett deg.
-La meg være!
1:17:18
La meg presentere Quality-kvinnen!
1:17:52
Hva står det i den?
1:17:54
Det står det samme i alle.
Alle i Paris ler.
1:17:58
-Ikke jeg.
-Alt dette er din feil.
1:18:01
Jeg vet det. Jeg sa ting
jeg ikke burde. Hun ble opprørt.
1:18:05
-Bare en kjærestekrangel.
-En hva?
1:18:08
-Du og den jenta...
-Hvorfor ikke?
1:18:11
Umulig!
Du er i moteverdenen.
1:18:13
Vi er kalde,
kunstige og følelsesløse.
1:18:16
-Hvordan kan du være forelsket?
-Jeg er et sort får.
1:18:19
Hva med kolleksjonen?
Uten henne, ingen visning.
1:18:23
-Kjolene ble sydd til henne!
-Jeg blir ruinert.
1:18:26
Hun kommer.
Jenta har integritet.
1:18:28
Hun er full av dyder. Men hun
kaster dem ikke bort på oss.
1:18:32
Jeg gikk på kaféen.
Hun er ikke der.
1:18:35
Så hvor er hun?
1:18:36
Hun er på hotellet,
men nekter å ta imot beskjeder.
1:18:39
Så jeg bestakk resepsjonisten
for å få kopiere telefonbeskjedene.
1:18:44
"Kl 10.15 ringte Dick Avery."
1:18:48
"Kl 11.30 ringte Dick Avery."
1:18:51
"Kl 12.16 ringte professor Flostre."
1:18:56
Den lusne, elendige døgenikten!