Titanic
prev.
play.
mark.
next.

:45:04
Vi er kongelige, Rose.
:45:10
Det er ikke den ting
jeg ikke kunne gi deg.

:45:13
Det er ikke den ting
jeg ville nekte deg

:45:16
hvis du ville la være
å avvise meg.

:45:22
Slipp meg inn i hjertet ditt, Rose.
:45:39
Jeg har vært alene siden jeg var
15. Siden foreldrene mine døde.

:45:44
Jeg hadde ingen slektninger
i den delen av landet,

:45:48
såjeg reiste bort og
har ikke vært hjemme siden.

:45:51
Jeg er som et blad
som blåser i vinden.

:45:56
Nå har vi spasert halvannen
kilometer her på livbåtdekket

:46:00
og snakket om det fine været
og min oppvekst,

:46:04
men det var vel ikke det du
ville snakke med meg om.

:46:09
- Mr Dawson...
- Jack.

:46:13
Jeg vil takke deg
for det du gjorde.

:46:16
Ikke bare at du reddet meg,
men også at du var så diskré.

:46:23
Jeg vet hva du må tenke.
:46:28
Stakkars lille rike pike.
Hva vet hun om elendighet?

:46:32
Nei. Det var ikke det
jeg tenkte.

:46:36
Jeg tenkte: Hva har fått den jenta
til å tro at alt håp er ute?

:46:43
Det var alt sammen. Hele min
verden og menneskene i den.

:46:50
Livet som bare ruller av sted foran
meg, uten atjeg kan stoppe det.

:46:56
Du store. Se på den stenen.
Du ville ha gått rett til bunns.


prev.
next.