:27:07
- Min far liker deg nå.
- Deres Nåde.
:27:10
- Det har ikke alltid vært slik.
- Mye forandrer seg.
:27:14
Mye.
Ikke alt.
:27:19
Maximus, stans.
:27:24
Få se ansiktet ditt.
:27:28
- Du virker opprørt.
-Jeg har mistet mange menn.
:27:32
Hva ville min far deg?
:27:35
Ønske meg lykke til
før jeg reiser hjem.
:27:38
Du lyver.
:27:40
Jeg har alltid visst når du lyver, fordi
du aldri har vært særlig flink til det.
:27:44
-Jeg er ikke like vant til det som du.
- Sant nok.
:27:46
Men det behøvde du aldri, heller.
:27:49
Livet er enklere
for en soldat.
:27:53
Eller synes du jeg er hjerteløs?
:27:56
Jeg tror du har talent
for å overleve.
:28:05
Maximus, stans.
:28:07
Er det virkelig så fælt
å se meg igjen?
:28:10
Nei Jeg er sliten etter slaget.
:28:14
Det er vondt for deg å se
min far så skrøpelig.
:28:20
Commodus venter at min far offentliggjør
sin etterfølger om få dager.
:28:25
Vil du tjene min bror
slik som du har tjent hans far?
:28:30
Jeg vil alltid tjene Rom.
:28:34
Vet du...
:28:36
Jeg husker deg fremdeles
i bønnene mine.
:28:40
Åja. Jeg ber.
:28:47
Det var trist å høre om
din ektemanns død. Jeg sørget over ham.
:28:52
- Takk.
- Og jeg hører at du har en sønn.
:28:56
Ja. Lucius.