:35:01
- Hei, Mitch.
- Hva har dere gjort med bilen min?
:35:04
Vi har utstyrt den med mikrokameraer.
:35:06
Et på rattet, ett i hanskerommet-
:35:08
- Og ett for skurkene i baksetet.
:35:10
- Lat som om de ikke er der.
- Lat som om de ikke er der.
:35:13
Ser du? Du begynner
allerede å skjønne det.
:35:15
Vi kommer rett etter deg i varebilen.
:35:18
Dere kommer rett etter meg?
:35:29
Hva gjør du?
:35:31
Hva mener du? Jeg er på saken.
Jeg er partneren din. Vi drar sammen.
:35:35
Utrolig.
:35:39
Hvorfor det sure trynet?
:35:40
Hør på meg.
Ikke snakk, bare hør.
:35:43
Hvis vi skal være partnere, så er
det et par ting jeg må fortelle deg.
:35:46
For det første må du vite
at jeg dekker ryggen din-
:35:51
- Og jeg må vite at
du dekker ryggen min.
:35:54
Uten tvil.
:35:55
Når skiftet er over,
er det en annen sak.
:35:57
Men på jobben er du den
eneste jeg kan stole på.
:36:01
Ikke vennene mine,
ikke familien min, bare du.
:36:04
Har du forstått det?
:36:05
Det er det viktigste. Det er
ingen annen måte å se det på.
:36:08
Og det må begynne omgående.
:36:13
Du skjønner, siden jeg var åtte
år har jeg villet bli politimann.
:36:18
Jeg visste at jeg ville være i
politiet som min store onkel Reggie.
:36:21
Han var den første i familien
som var i politiet. Svære muskler.
:36:25
Onkel Reggie.
:36:26
Han pleide å komme etter jobben
og ta meg med i patruljebilen sin.
:36:30
En gang lot han meg leke med sirenen.
Og da visste jeg at jeg ville bli purk.
:36:36
Onkel Reggie.
:36:39
Ja.
:36:41
Min onkel.
:36:45
Min onkel Reggie gikk
bort for to år siden.
:36:48
Han ble fanget i skuddlinjen.
:36:52
Men det hindret meg ikke. Jeg
husker hvordan han oppmuntret meg.
:36:56
Jeg vet at han ser ned på meg fra
en stor politistasjon i Himmelen.