:02:01
Jeg måtte bruke noe
han virkelig ville ha.
:02:06
-Fingeren din?
-Gull!
:02:10
Jeg bandt ringen min
i verdens sterkeste snøre-
:02:13
-sterkt nok til å holde ei bru,
iallfall noen minutter.
:02:18
Så kastet jeg motstrøms.
:02:23
Beistet sprang opp og tok agnet
før det traff vannet.
:02:28
Og straks bet han snøret tvers av.
:02:32
Jeg var i knipe.
:02:34
Gifteringen min,
symbolet på troskap til min kone-
:02:38
-som skulle føde mitt barn...
-Stans ham.
:02:41
...lå i magen til en ufangbar fisk.
:02:44
Hva gjorde du?
:02:46
Jeg fulgte fisken opp og ned elva.
:02:50
Hele tiden kalte vi Beistet ham.
:02:56
Men egentlig var det en hun.
:02:59
Den var stinn av egg som skulle legges
når som helst.
:03:01
Jeg var i knipe.
:03:04
Jeg kunne sløye den,
og få tilbake ringen.
:03:08
Men da ville jeg drepe
den smarteste mallen i Ashton-elva.
:03:13
Ville jeg frata sønnen min sjansen
til å fange en slik fisk selv?
:03:18
Denne damefisken og jeg...
:03:21
-Vi hadde samme skjebne.
-"Vi var like, vi to."
:03:29
Det er din kveld uansett,
vennen min.
:03:32
Men hvorfor tok den gull,
mens den aldri rørte noe annet?
:03:38
Det var leksjonen jeg lærte-
:03:41
-den dagen sønnen min ble født.
:03:44
Iblant er eneste løsning for å fange
en ufangbar kvinne-
:03:50
-å tilby henne en giftering.