:42:01
Jenta har visst kjent den som skjøt.
:42:04
Beklager at vi plaget deg.
:42:14
-Jimmy.
-Theo.
:42:16
Hvordan har min datter det?
Hvordan klarer Annabeth seg?
:42:18
-Hun gjør sitt beste.
-La oss legge disse på is.
:42:21
Har du kjølere?
:42:36
Hvordan takler du dette så langt?
:42:39
Det har egentlig ikke
gått opp for meg.
:42:42
Det blir jævlig vondt når det skjer.
:42:45
Som da min Janey døde.
Det var noen fæle seks måneder.
:42:48
Men ungene var voksne.
Så heldig var jeg.
:42:52
Du har ansvar i hjemmet.
:42:58
Ansvar i hjemmet?
:43:00
Du må ta vare på datteren min
og de jentene. Det må du prioritere.
:43:05
Trodde du at jeg hadde glemt det?
:43:08
Det måtte bare sies.
:43:11
Du klarer deg fordi du er en mann.
:43:15
Som jeg sa til Annabeth
på bryllupsdagen.
:43:17
Jeg sa at hun hadde fått
en mann av den gamle skolen.
:43:20
-Som om de la henne i en sekk.
-Hva?
:43:23
Det var sånn Katie så ut
da jeg så henne på likhuset.
:43:26
Som om de la henne i en sekk
og slo på sekken med rør.
:43:31
-Vel...
-Janey døde i søvne.
:43:34
Hun sovnet
og våknet aldri igjen. Fredelig.
:43:37
-Du trenger ikke snakke om Janey.
-Datteren min ble myrdet.
:43:42
De brukte pistol mot henne. Mens vi er
her, ligger hun på obduksjonsbordet-
:43:45
-og blir skåret opp av skalpeller
og spres ut.
:43:48
Og du forteller meg
om et jævla ansvar i hjemmet?
:43:55
Hyggelig å se deg, Theo.