:29:01
God morgen, mr McKay.
Jeg heter Grace.
:29:05
Jeg lurte på om jeg
kunne hjelpe deg med noe?
:29:10
Det er hyggelig av deg, men...
:29:12
Jeg tenkte på situasjonen din...
:29:17
Hvilken situasjon sikter du til?
:29:23
Du er...
:29:25
Du er...enslig.
:29:32
Jeg har da vært enslig i mange år.
:29:35
- Er det ikke noe jeg kan gjøre?
- Nei, dessverre...
:29:40
Har du noensinne lagt merke til
trespiret på misjonshusets tak?
:29:47
Fem om ettermiddagen faller
spirets skygge på Gingers butikk, -
:29:53
- akkurat midt på Å-en
i ordet ÅPENT -
:29:58
- på skiltet som henger i vinduet.
:30:01
Kanskje det sier folk at det er
tid for å kjøpe inn kveldsmaten.
:30:06
- Adjø, mr McKay.
- Adjø, Grace.
:30:12
Samtalen med Jack McKay var
symptomatisk for byens holdning:
:30:19
Reservert, men vennlig.
Ikke uten nysgjerrighet.
:30:24
Jack McKay hadde sagt
sitt "nei" kortfattet og presist.
:30:29
Martha måtte ut i en lang enetale
for å nå til samme konklusjon.
:30:34
Å, men, jeg vet ikke
hva jeg skulle satt deg til.
:30:41
Litt etter sto Grace ved siden av
Ma Gingers stikkelsbærbusker -
:30:46
- i et ikke særlig godt humør.
:30:50
Hun visste ingenting
om stikkelsbær, -
:30:54
- men hagens orden
tiltalte henne.
:30:57
Det samme gjorde lenkene
som skulle skjerme buskene -